Led Zeppelin spilte for 20 000 mennesker på O2 arena i London nå i år. Det var to millioner fans som prøvde å få billetter til konserten. 

Men nå er det bekreftet at de skal på verdensture. 

Artikkelen. 

Det var altså to millioner fans som prøvde og få bilietter til konserten i London. Tenk på alle de som ikke en gang prøvde og få billetter pga at konserten var i London. For folk i Australia er kanskje det langt unna. Så det er kanskje to millioner flere fans som ønsket og se dem. Det måtte jo bare dra på en turne. Så dette er en nyhet jeg bare har forventet egentlig. 
Jeg håper de kommer innom Norge! 




I tillegg så skal Metallica spille i Bergen 16.Juli. 
Nesten 900 spenn for en billett.   
Jeg fikk ikke sett dem sist sommer. Jeg har litt, veldig lyst til og se dem i Bergen! 
Noen som vil dra med meg? =D

Arikkelen. 

Nå som jeg går siste året på videregående så står jeg oven for et viktig valg jeg har snakket mye om allerede. Hvilken skole jeg skal gå på, hva jeg vil bli, hvor jeg vil bo. Alt det der.
Det er jo kjent at vi nå i dette århundre har så utrolig mange muligheter, på godt og vondt. Heldigvis har jeg et mål om hva jeg vil bli, men det er så forbanna mange muligheter, veier og skoler jeg kan velge mellom, uansett hvilket mål du har satt deg, så er det hauger med skoler som tilbyr den sammen utdanningen, men kanskje på forskjellige måter. Folkehøgskoler, privatskoler, høgskoler, universitetet og for ikke å snakke om muligheten som ligger uten for Norges land. Det er nesten litt slitsomt.

Til fredag kan vi begynne å sende inn søknader. Da har vi en frist til 15.april.

Jeg har funnet en vei som er fristende og gå. På slutten av denne veien så mener jeg at jeg har fått denne utdannelsen jeg alltid har drømt om. En batchelorgrad i journalistikk med tredje året i et engelsktalende land og et årstudium på et universitet i London om musikk. Batchelorgraden ønsker jeg å ta på NKF (Norges Kreative Fagskole) for jeg føler den skolen tilbyr en læringsmåte som er for meg. Men det koster spenn. Masse spenn. Og de to siste årene i utlandet vil ikke koste no mindre. Da sitter jeg igjen med et helsikes studielån jeg må begynne å betale tilbake 7 måneder etter at jeg er ferdig med studiene, for da forventer de at du er i arbeid. Planen var og bare gifte meg med en engelskmann, få engelsk statsborgerskap så Lånekassa ikke finner meg. Kan det funke?

(tegning: www.cosmiksquirel.deviantart.com )

Jeg har så sinsykt lyst på det nye albumet til Madrugada!
Første sangen jeg hørte fra det nye albumet var ”Look Away Lucifer”. Den er F A N T A S T I S K, ”you don’t know where you’re going, you don’t know where you’ve been” er det første Sivert synger, helt nydelig.
Har vært litt sånn musikk lei, og har treng noe ny musikk og høre på. Og så dukker denne låta opp på TV. Jeg var reddet! Den tok hele meg med storm, sånn at jeg sitter med en god følelse i hele kroppen når jeg hører på den, til tross for at den ikke er sånn glad sang, det hviler en tung stemning over de fleste sangene jeg har hørt fra albumet. Men det er bare så sinsykt deilig å høre på det. Sitter igjen med en trang til å høre på "Look Away Lucifer" så og si hele tida. Sivert har en helt nydelig sang stemme som dominerer veldig i starten av sangen før den bygger seg opp og slipper litt mer instrumenter og lyder til. ”It was you who entered in this game, now you alone must play it”

Robert Burås rakk og spille inn gitaren på albumet, og det er det siste han fikk gjort før han døde, og det er veldig bra, noe bandet selv mener, de har også sagt at der er ulikt noe du har hørt på en anna Madrugada skive før, bare hør på introen til ”Hour of the wolf” så forstår du hvor deilig gitare spillinga til Robert er, etter min mening. Og ikke nok med det så er det første Madrugada album Robert synger på. I låta ”Our time won’t live that long” synger han sammen med en gitar og et orgel som sniker seg inn på slutten. ”Don’t know when they put me in the ground” er første setninga han synger i låta. Hjerteskjærende. 

Jeg har bursdag om to måneder. Nå vet du hva jeg ønsker meg. Om jeg greier å vente til da, for jeg har forferdelig lyst på dette albumet. Madrugada er et suverent band.

Madrugada - Look Away Lucifer



Myspace med masse sanger fra det nye albumet, blandt anna, Roberts låt, Look Away Lucifer, Hour of the Wolf og What on my mind, som er låter jeg likte veldig godt.
Hjemmeside


 

I februar skal jeg på Queens of the stoneage konsert og 8. mars skal jeg se Kaizers Orchestra for første gang, noe jeg ser veldig fram til, hadde tross alt særemnet om disse karene. Jeg har søkt om og kunne jobbe på Hove festivalen som frivillig slik jeg gjorde i fjor, en ganske grei ordning for de ikke har så forbaska mye penger. Men i år har jeg søkt om å jobbe før festivalen, med rigging osv, slik at under hele festivalen har jeg plenty med tid til og se konserter og drikke øl. ^^The Kooks skal søren med spille, pluss Babyshampels, In flames, Bullet for my valentine og Animal Alpha og det kommer nok flere band jeg vil se, ellers så oppdager jeg kanskje noen nye band jeg liker. Ser veldig fram til Hove.

Det er vel det som er planlagt for 2008, pluss at jeg håper på en London tur i vinterferien med Henriette. Flere som vil bli med?

Mål. Mål. Mål.

-          Komme inn på den skolen jeg vil. Norges Kreative Fagskole.

-          Lage en bra russeavis sammen med jentene. Bare jenter i russestyret (unntagen Torbjørn) og russeavisa er full av jenter. Hvordan kommer dette til å gå?

Ellers, ta ting som det kommer. Ting forandrer seg alltid.

Det har ikke vært mye blogging på meg nei. Lagde denne bloggen for så og si flere måneder siden.

De første 21 dagene av 2008 er over. Bra start, god start? Tja, litt opp og ned må jeg si. Motivasjon for skolen har gått i en heftig berg og dal bane. Kan ha noe med at hvor jeg ønsker og studere neste år går parallelt med motivasjonen min. I jula var jeg svært gira på å søke med inn på fotojournalistikk på Høgskolen i Oslo, som krever et nokså høgt snitt og et par beståtte opptaksprøver. Så det krevde jo at jeg måtte gi alt jeg hadde i dette siste avgjørende semesteret.
Men så dro jeg jo inn på yrkesmessen i Oslo Spektrum. Møtte på en arrogant chick fra Høgskolen i Oslo som rett og slett råda meg til og skifte framtidsplanen min om å bli journalist. Nå kjenner hun meg verken eller har sett noe av deg jeg har skrevet, men hun mente jeg hadde gjort det svært vanskelig for meg selv og velge dette yrket.
Nei, jeg har ikke forandret planer. Men jeg fant en veldig interessant skole, Norges Kreative Fagskole. Det er en privatskole, der de legger mer fokus på learning by doing. De tilbyr journalistikk, der du kan ta tredje året i Irland eller Australia og da få en batchelorgrad i journalistikk. En skole for meg, som har sittet på skolebenken i 12 år og studert allmenn fag, og er mega lei av å sitte på ræva. Men det har fått konsekvenser for motivasjonen, for det eneste skolen krever er fullført videregående skole, og så må du fylle ut en motivasjonssøknad. Så karaktersnittet fra videregående betyr ikke noen ting for dem.
Jeg begynte også å kikke litt rundt på noen universiteter i London. Der fant jeg noe veldig interessant som jeg har veldig lyst til å gjøre etter året i Australia eller Irland. Der studerer du populær musikk fra The Beatels til Heavy Metal, og fikk inntrykk av at dette kan gjøre meg kvalifisert til og jobbe som musikk journalist en vakker dag, som er den store drømmen og ikke nok med at skolen er lokalisert mitt i London!! De fleste musikkstudier i Norge må du kunne spille et instrument for å komme inn, noe jeg ikke gjør, ikke bra i så fall.
Men bare vent, om noen uker har jeg nok forandret planene mine igjen.
Disse valgene, disse valgene.

I mens vil jeg anbefale denne sangen av My Midnight Creeps (RIP Robert Burås)
Denne sangen har jeg hørt på lenge, og er ennå ikke lei.